Selvfølelse og livsmestring
For å bygge selvtillit må man ha fokus på både sterke og svake sider. Å være realistisk innstilt til utfordringer innebærer at en verken har for høye eller for lave forventninger til seg selv. Et riktig bilde av seg selv bygger selvtillit, men det er lettere sagt enn gjort. Men hvis vi kan bidra til det, er det til stor hjelp for den med vansker i møtet med skole og arbeidsliv.
Hjelpemidler og selvfølelse
Flere studier viser at elever med lese- og skrivevansker har dårlig psykisk helse, nedstemthet og uro. De føler seg mislykket i skolen, og føler skam overfor medelever og lærere. Selv om de jobber hardt og får bedre ferdigheter, kjenner de likevel på skuffelse. Kanskje fordi innsatsen ikke står i forhold til resultatene?
De elevene som bruker kompenserende datahjelpemidler, har ikke slike tegn på dårlig psykisk helse. De får også bedre ferdigheter på områder som de ikke har trent spesifikt på.


Det er ingen grunn til å tenke at dette er annerledes for ansatte i arbeidslivet.
Å tilby kompensering på jobben bidrar til at de ansatte blir sett på som verdifulle ressurser og får muligheter til å følge sine karrieredrømmer basert på kvalifikasjoner, uten å bli begrenset av vansker og utfordringer.
Hjelpemidlene lar den ansatte få tilgang til tekst og informasjon (lese), og til å produsere egen tekst (skrive).Men å bli god til å bruke hjelpemidler er som med alt annet: Det krever god opplæring og betydelig egeninnsats.
Hovedvanske og tilleggsvanske
Følgevansker er vansker som ikke er direkte knyttet til en diagnose. De kan likevel oppleves som et like stort, eller større, problem.
Mange synes det er vanskelig at de blir sett for sine vansker, men ikke for følgevanskene. Det er viktig for selvbildet at man får en anerkjennelse for hele seg.

Tips til støttespillere
Her er noen tips til deg som er en støttespiller for en med lese- og skrivevansker, matematikkvansker eller språkvansker. En støttespiller kan være en kollega, en leder, eller en venn utenfor jobben.
Hva fremmer selvtillit?
- lytte og godta personens tanker og følelser om egen vanske.
- legge merke til endring og mestring.
- være medspiller – ikke motspiller!
- ha realistiske forventninger.
- oppgaver som er på et nivå som er utfordrende, men også mulig å få til.
- bidra til å redusere stress og/eller være åpen om stress.
- godta at den du støtter har en annen virkelighetsoppfatning enn deg.
- hjelpe å kjenne på vanskelige følelser (sorg, sinne, frustrasjon og tristhet).
- hjelpe å sette ord på følelser, egen situasjon og opplevelse.
- hjelpe å ha/få en egen virkelighetsoppfatning.
Hva hemmer selvtillit?
- skjerme for ubehagelige opplevelser.
- bagatellisere vansken (pytt sann!).
- være uenig i at han eller hun synes det er vanskelig.
- skryte av prestasjoner som ikke er gode (det er lett å avsløre at du “later som”, og da viser du at du har lave forventninger).
- gi for enkle oppgaver/utfordringer.
- gå inn og ta over (da sier du egentlig: “dette får du ikke til selv!”).