Help

Klikk her for å åpne brosjyren i PDF.

Klikk på "lytt" øverst i venstre hjørne for å få brosjyreteksten opplest.


Brosjyretekst:

Hva er en dysleksivennlig arbeidsplass?

Pilotprosjekt “Hanne”

En dysleksivennlig arbeidsplass tilrettelegger for dem med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker. Arbeidsplassen ser på alle ansatte som verdifulle ressurser.

Men hvordan gjør man det?

Norsk Industri, Industri Energi og Dysleksi Norge har startet et samarbeid om et pilotprosjekt for å finne ut nettopp det.

Prosjektet retter seg mot prosessindustrien og leverandørindustrien for olje og gass.

I prosjektet skal vi samarbeide med åtte bedrifter. Bedriftene skal få veiledning og hjelp i sitt arbeid.

I løpet av prosjektet håper vi å finne ut mer om:

  • hva som er gode tilretteleggingstiltak.
  • hva som skal til for å lykkes.
  • hvor mye tid man må regne med at arbeidet tar.
  •  hvilke resultater man kan forvente.

Noen av disse spørsmålene har vi svaret på allerede. I denne brosjyren kan du lære mer om det – og forhåpentligvis bli inspirert til å gjøre din bedrift dysleksivennlig!

Hvordan hjelpe bedrifter til å bli dysleksivennlige arbeidsplasser?

Bedrifter kan ha ulike motiver for å bli en dysleksivennlig arbeidsplass. Det kan for eksempel være at bedriften vil:

  • forbedre arbeidsmiljøet.
  • sørge for at alle forstår rutiner og prosedyrer.
  • styrke sin sosiale profil.
  • være mer inkluderende.
  • bli mer effektive.

I prosjekt DVA tar vi hensyn til bedriftenes ulike ståsted og vil tilby den typen hjelp bedriften etterspør.

Veiledning

Gjennom veiledning hjelper Dysleksi Norge bedrifter til å bli en bedre arbeidplass for ansatte med lese-og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker. Veiledningen tilpasses den enkelte bedrifts behov og ønsker.

Sertifisering

Bedrifter som ønsker et synlig godkjent-stempel som en «dysleksivennlig arbeidsplass» kan etterhvert få en slik sertifisering.

I prosjektpiloten ”Hanne” utarbeider vi sertifiseringskriterier for prosessindustrien og leverandørindustrien for olje og gass i samarbeid med pilotbedriftene.

De gode eksemplene

I industrien er det langt høyere krav til skriftlighet i det daglige arbeidet nå enn det var tidligere. Dette var svært utfordrende for Roald og Arild som har lese- og skrivevansker. De jobber på Nikkelverket.

Sammen med bedriften og fagforeningen har de siden 2018 jobbet målrettet med å gjøre arbeidsplassen sin mer “lese- og skrivevennlig”. De har blant annet jobbet med rutiner og hatt opplæring i digitale løsninger. Men det som ga umiddelbar suksess var åpenhetskulturen som fulgte satsingen i prosjektet.

Tips fra Nikkelverket

  • Skap et miljø der det er enkelt å være åpen.
  • Lag informasjon som alle kan forstå - gjerne med illustrasjoner i tillegg til eller istedenfor tekst.
  • Husk at når ansatte ikke har forstått informasjon, og eventuelt ikke tør å spørre, er det et STORT sikkerhetsproblem.
  • Det er både energikrevende og lite effektivt å bruke tid på å skjule utfordringer.
  • Hold skriftlige dokumentasjonskrav til et minimum.
  • Legg til rette for kompensering (talesyntese, diktering, etc.).
  • Ansatte bruker mindre tid på arbeidsoppgaver hvis de får god tilrettelegging.
  • Tiltak er bra både for ansatte og bedriften.

"Vi har brukt mye energi på å holde vanskene våre skjult. Arbeidshverdagen var tung. Nå opplever vi full åpenhet og arbeidsplassen har blitt en friplass."

Roald og Arild, ansatte ved Glencore Nikkelverk

"Da vi begynte med enklere tekster, mer tilpassete fonter og utstrakt symbolbruk, kommuniserte vi bedre med alle ansatte. Ikke bare de med dysleksi."

Harald Eik, direktør HMS og kvalitet

"Åpenhet og tillit har vært viktige nøkkelord i denne prosessen. Samarbeidet mellom ansatte, fagforening og bedrift har gjort prosjektet til en stor suksess."

Cay Nordhaug, hovedtillitsvalgt

“Hva kan bedriften gjøre, når de ikke vet?”

Hanne

Åpenhet

Nikkelverket er en bedrift som må jobbe mye med sikkerhetsrutiner. Disse rutinene må være skriftlige. Alt annet ville vært livsfarlig. Roald hadde jobbet i bedriften i mange år, men nå var han lei. Faktisk så lei at han var nær ved å slutte for å finne seg noe annet å gjøre. Frustrasjonen nådde familiens middagsbord.

 

Det var da disse ordene falt fra Roalds datter: “Hva kan bedriften gjøre, når de ikke vet?”

 

Disse kloke ordene danner det viktigste grunnlaget for satsingen Nikkelverket skulle ta fatt på i årene som kom, nemlig åpenhet. Det var også slik det interne prosjektet i bedriften, og senere pilotprosjektet for prosessindustrien og leverandørindustrien til olje og gass fikk navnet “Hanne”.

 

Når man snakker høyt om at lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker er svært vanlig, også blant voksne, blir det lettere for dem som er rammet å være åpne om vanskene sine. Når man også viser med handling at man har vilje til å hjelpe, lager man grobunn for en åpen og inkluderende arbeidsplass.

 

Så hvordan lykkes man med åpenhet? Det nytter ikke å bestemme seg for at man skal ha åpenhet. Hvordan man går frem vil komme an på utgangspunktet man har. Hvis arbeidsmiljøet allerede er preget av åpenhet om andre utfordringer vil veien være kortere for å skape åpenhet også om andre ting. Hvis arbeidsmiljøet derimot er preget av lite åpenhet og man har andre utfordringer med arbeidsmiljøet, vil veien være lenger.

Her følger noen helt enkle tips til hvordan man kan komme i gang med arbeidet:

Si det med ord

Lag informasjon til intranett, info-tavler eller i brosjyrer. Informer om hvor vanlig det er med lese- og skrivevansker matematikkvansker og språkvansker blant voksne og at bedriften er interessert i å hjelpe.

Vis det med handling

Alle, i hvert fall de aller fleste av oss, går rundt med verdens smarteste hjelpemiddel i lomma. Sett opp et internkurs om hvordan man “skriver med stemmen” og hvordan man “leser med ørene”.

Åpenhetskultur førte til sikkerhetsprosedyrer med symbolbruk

Åpenhetskulturen på Nikkelverket førte til mange positive endringsprosesser. En av de viktigste var at ansatte turte å si at de slet med å forstå informasjon de fikk fra bedriften. På en bedrift som Nikkelverket utgjør det en enorm sikkerhetsrisiko. Bedriften forstod at de måtte gjøre sikkerhetsinformasjon mer tilgjengelig for de ansatte. Bedriften hadde, som alle andre bedrifter i sin bransje, en enorm mengde sikkerhetsprotokoller. Det er helt avgjørende at ansatte kjenner disse.

 

Gjennom en systematisk gjennomgang av alle protokollene og dokumentene utviklet de en forenklet samling av de viktigste sikkerhetsprosedyrer: livreddende prosedyrer. Disse er ikke laget istedenfor, men i tillegg til de eksisterende sikkerhetsprosedyrene. I alt syv prosedyrer, på mange hundre sider med tettskrevet tekst, finnes nå også i en forenklet utgave med illustrasjoner og enkle forklaringer.

 

Sikkerhetsprosedyren for fallfare er på hundrevis av sider. I den forenklete utgaven finner man visuell og lettlest oversikt.Hvert punkt er også utfyllende forklart, men fortsatt på en kort og oversiktlig måte. De gamle og inngående skriftlige prosedyrene finnes fortsatt, men er supplert som en støtte til ansatte med leseutfordringer. Og dem er det mange av! Åpenhetskulturen på Nikkelverket har altså ført til bedre sikkerhet for alle bedriftens ansatte.

Hvorfor bli en dysleksivennlig arbeidsplass?

Gode grunnleggende ferdigheter, sosiale og emosjonelle ferdigheter, og god yrkesmessig kompetanse er viktig kompetanse. I fremtidens arbeidsliv blir også andre ferdigheter viktigere. Det gjelder særlig evnen til å tilegne seg ny kompetanse, dybdeforståelse, kritisk refleksjon, omstilling og livslang læring (NOU 2019:2).

 

Lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker er vanligere enn de fleste tror.Faktisk antas det at så mange som 40 % har slike utfordringer i større eller mindre grad og at om lag 10 % har vansker som er mer alvorlige og varige. Disse 10% har en eller flere av diagnosene dysleksi, dyskalkuli eller utviklingsmessige språkforstyrrelser.

 

Det er rimelig å tro at de er flere i praktiske yrker med mindre krav til lang skolegang. Disse ansatte har noen utfordringer, men de må ikke ses på som en byrde.

 

Flere studier peker på at personer med dysleksi og andre lærevansker er mer kreative enn andre. Utvikles kreativitet på grunn av nederlag i skolen? Er det medfødt? Eller kanskje helt tilfeldig? Det vet man ikke, men det er faktisk påvist gjennom flere studier at blant personer som er spesielt kreative, er personer med dysleksi overrepresentert.

I disse studiene har man blant annet funnet at:

  • det er flere studenter med dysleksi på kunstskoler med høye opptakskrav enn på andre skoler.
  • voksne med dysleksi var mer kreative og innovative enn kontrollgruppen i oppgaver som krever original tenkning.
  • personer med dysleksi utkonkurrerte kontrollgruppen i å raskt løse oppgaver med «impossible figures».
  • personer med dysleksi er også kraftig overrepresentert blant gründere. Så mange som 40% av «selfmade millionaires» har dysleksi, mot 5% av den øvrige befolkningen.Arbeidslivet bør ikke bare tilrettelegge for disse personene for å ta sosialt ansvar. De bør gjøre det fordi de er verdifulle arbeidstakere som kan bidra med en «annerledestenking» som kan gi bedriften store konkurransefortrinn.

 

Diagram:
5% har dysleksi

5% har dyskalkuli

5% har SSV

Noen har flere samtidig

10% har en eller flere av vanskene

 

Tiltak vil være bra for alle

Tilrettelegging for ansatte som strever med lesing, skriving, språk og tall, vil være bra for alle bedriftens ansatte. Alle har glede av en så klar og tydelig kommunikasjon som mulig, og alle vil bli mer effektive av rutiner og dokumentasjonskrav som er redusert til det mest nødvendige.

 

Erfaringer fra Nikkelverket, og også fra Dysleksi Norges tilsvarende prosjekt ”dysleksivennlig skole”, tilsier at en åpenhetskultur på lese- og skrivevansker også gjør det lettere å snakke om helt andre typer utfordringer.

 

Vi tror at et dysleksivennlig arbeidsliv ikke bare er bra for de ansatte som har vansker selv, men også alle andre ansatte. Tilretteleggingen styrker HMS- arbeidet og kan bidra til å hindre ulykker, høyere effektivitet, lavere sykefravær, og dermed gjøre bedriften mer lønnsom.

Samarbeid

For å lykkes med å bli en dysleksivennlig arbeidsplass er det helt avgjørende at målet er å gjøre arbeidsplassen bedre for alle. Dette vil aldri kunne lykkes om bare ledelsen eller de ansatte ønsker det.

 

Det må være et partssammensatt samarbeid.

Men å samarbeide godt er likevel enklere sagt enn gjort. Hvordan lykkes man?

Bedriften og fagforeningen bør gå sammen og diskutere temaet. Temaet bør også tas opp i andre fora som for eksempel arbeidsmiljøutvalget eller bedrifteutvalget.

For å forstå omfanget må man både se åpne og skjulte problemer. Bedriften har helt sikkert noen ansatte som har meldt fra om utfordringer tidligere, men minst like sikkert har bedriften mange ansatte som aldri har snakket høyt om utfordringene sine. Når bedriften har forstått omfanget må den forstå hvordan det påvirker bedriften og de ansatte.

Dårlig tilrettelegging av skriftlig og muntlig kommunikasjon er nesten helt sikkert et sikkerhetsproblem og må være en del av bedriftens HMS-arbeid.

Først når bedriften har fått oversikt over betydningen av å starte et arbeid, starter det virkelige arbeidet – og samarbeidet.

Ofte er det en gruppe med kloke hoder og et stort engasjement som starter slike prosjekter. Det er bra, og disse ildsjelene må både settes pris på og motiveres! Men det er også viktig å sørge for at arbeidet er godt forankret hos alle partene. Man må unngå at engasjementet slutter når den engasjerte ildsjelen slutter. Det må etableres et system og et arbeid som sikrer at arbeidet ikke drives av:

• én ansatt alene – men den eller de som representerer de ansatte.

• én i ledelsen alene – men den eller de som representerer ledelsen.

Hva betyr det at arbeidet er partssammensatt?

At arbeidet er partssammensatt betyr at alle parter er representert og samarbeider. Partene er bedrifens ledelse på den ene siden og tillitsvalgte og verneombud på den andre siden.

Ofte betyr det også at det er likevekt mellom partene, altså at alle partenes meninger og synspunkter er like viktige.

Ledelsen må

  • Forstå betydningen av arbeidet
  • Sikre at sarbeidet er partssammensatt
  • Legge forholdene til rette
  • Bidra aktivt

Hva er lese- og skrivevansker?

Ikke alle lese- og skrivevansker er dysleksi. De som har dysleksi har problemer med å knytte lydene i språket til bokstaver. Det fører både til vansker med lesing og skriving.

 

Hos barn ser man det ved at de strever med rim og regler og å lære seg bokstavene.På skolen oppdager man at eleven strever med å kjenne igjen helt enkle ord som de har lært, men også med å lære nye og vanskeligere ord.

Hos voksne ser man dårlig leseflyt, gjør mange skrivefeil og skriver med et enkelt språk.

 

Hva er språkvansker?

Språkvansker innebærer å streve med å forstå og bruke språk. Det som kalles utviklingsmessige språkforstyrrelser, innebærer problemer med språkets innhold, form og bruk:

Innhold uttrykkes med språk og ord.
En med språkvansker strever med å oppfatte innholdet i beskjeder og vil heller herme etter hva andre gjør.

Formen i språket styres av struktur og regler.
En med språkvansker vil kanskje streve med å finne riktige ord for å spørre hva noe betyr.

• Språket brukes sosialt for å kommunisere.
Den med språkvansker vil unngå å oppsøke hjelp og spørre for å finne ut hva en beskjed var.

Hva er matematikkvansker?

Alle som strever med tall har ikke dyskalkuli. Dyskalkuli innebærer store vansker med grunnleggende matematikk som å forstå mengde og tall. De strever med enkel regning og bruker lite effektive strategier som å telle på fingrene.

 

Å klare seg fint i matematikk i tidlige skoleår og deretter få utfordringer når matematikken blir avansert er ikke typisk for dyskalkuli. Dyskalkuli fører til store utfordringer tidlig. Samtidig er det mange som ikke blir oppdaget tidlig, fordi de bruker teknikker for å skjule vanskene sine. Voksne vil kanskje prøve å unngå situasjoner der de må regne.

Matematikk og språkferdigheter

De som har lesevansker eller språkvansker kan også få utfordringer med regning. Det kan skyldes vanskelige matematiske begreper, men også hverdagslige ord. For eksempel:

Du har kjernetid med fleksitid. Plusstimer eller minustimer legges til timelisten for neste måned.

Å legge til minustimer er egentlig å trekke fra.
Det kan bli forvirrende, selv om man egentlig ikke strever med tall.

Hva har vanskene til felles?

  • Skyldes ikke intelligens.
  • Er arvelige.
  • Varer livet ut.
  • Det finnes følgevansker. (retningssans og tidsbegrep, lære forskjell på høyre og venstre, lære klokka, lav selvtillit.)

Disse vanskene er såkalte spesifikke vansker. Det betyr at de ikke kan forklares med andre vansker. Man kan for eksempel:

  • ha lesevansker pga. ADHD.
  • ha konsentrasjonsvansker pga. dysleksi.
  • ... men man kan også ha både dysleksi og ADHD samtidig.

Mange blir ikke fanget opp i løpet av skolen.

Det betyr at mange voksne i arbeidslivet har udiagnostiserte vansker. Det påvirker selvbildet. Det kan også bety at man ikke har prøvd så mange hjelpetiltak. Det er aldri for sent å sette inn hjelpetiltak – de vil ha stor effekt!

Selvfølelse og livsmestring

Ordene som beskriver lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker, er negativt ladet og sier bare noe om det man ikke får til. Et ensidig negativt fokus gjør noe med oss. For å bygge selvtillit må man både ha fokus på sterke og svake sider. Det må være samsvar mellom de oppgavene man tar på seg, forventninger til egen prestasjon, og de muligheter man faktisk har til å løse oppgaven.

 

Følgevansker er vansker som ikke er direkte knyttet til en diagnose. De kan likevel oppleves som et like stort, eller større, problem. Mange synes det er vanskelig at følgevanskene ikke blir tatt på alvor. Det er viktig for selvbildet at man får en anerkjennelse for hele seg.

 

Mange med lese- og skrivevansker har dårlig psykisk helse, nedstemthet og uro. De føler seg mislykket og de føler skam. Mange som jobber hardt, kjenner likevel på skuffelse. Kanskje fordi innsatsen ikke står i forhold til resultatene?

De som bruker kompenserende datahjelpemidler, har derimot ikke slike tegn på dårlig psykisk helse. De får også bedre ferdigheter selv om de ikke har trent spesifikt på det.

I tillegg til dette kommer hjelpemidlenes hovedfunksjon, nemlig tilgang til tekst/informasjon (lese) og å produsere egen tekst (skrive).

 

Å tilby kompensering bidrar til at ansatte ses på som verdifulle ressurser som gis muligheter til å følge sine karrieredrømmer basert på interesser og kvalifikasjoner, uten å bli begrenset av vansker og utfordringer.

Konkrete tips til bruk av teknologi

Les med ørene!

Talesyntese er en programvare som leser opp digital tekst. Du kan bruke mobilen, nettbrett, enkelte nettlesere eller egne programmer. Dette gjør at du kan lese all digital tekst med ørene. For å få opplest tekst må den være digital. Du kan ta et bilde av tekst på papir, og gjøre den om til digital tekst som kan leses opp. Det er egne apper for dette. Prøv gjerne ut Microsoft Lens – den virker på alle plattformer og er gratis.

 

Skriv med stemmen!

Diktering er å skrive med stemmen. Du kan bruke mobilen, en iPad, nettsider for diktering eller egen programvare. Du kan skrive tekstmeldinger, poste på Facebook eller skrive e-post med stemmen på smarttelefonen når diktering er aktivert. Når du dikterer, får du ingen skrivefeil, men du kan få feil ord. Lytt alltid gjennom teksten din etter at du har diktert den. Det er lettest å bruke diktering om du har en dialekt som ligner på bokmål, og har en god taleflyt. Du kan diktere all tekst eller bare enkeltord som du strever med å skrive.

 

Oversetter

Tenk deg at du skal kommunisere med en som snakker et annet språk enn deg. Gjennom en app kan du velge språket de snakker, snakke inn det du vil si, på norsk, og få det oversatt til språket deres. Mobilen leser det opp høyt. De snakker inn svaret på sitt språk, mobilen oversetter og leser opp på norsk til deg. Genialt, ikke sant? Forslag: Google Translate finnes til både Android og iPhone.

Tankekart

Tankekartverktøy kan hjelpe med å strukturere, planlegge og organisere. Det bør ha mulighet for å legge inn bilder, video og notater, og det må være enkelt å flytte og omorganisere stikkordene.