”Det er galskap, det må vi få til!”
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det sa læreren til Maren da teamet rundt henne slo fast at de skulle ha som mål at hun fikk karakter i alle fag. Maren hadde klassisk barneautisme og hadde ikke språk da hun var 4 år. Takket være en god laginnsats, lærere som hadde ambisjoner på hennes vegne, og et eksempel på god spesialundervisning som virker, ble historien om Maren en suksesshistorie.
Tekst: Caroline Solem
I dag, 06. mars, la Barneombudet frem sin rapport om spesialundervisning med det treffende navnet ”Uten mål og mening?”. Historien om Maren representerer dessverre ikke den virkeligheten de fleste barn med spesialundervisning står i. Rapporten forteller også om en hverdag der Daniel, en elev med dysleksi og språkvansker, ble kalt dum av læreren. Denne holdningen smittet raskt over på medelevene. Læreren lot elevene selv velge hvem de skulle samarbeide med, og som han sa det selv. ”Jeg var ikke akkurat de andres førstevalg. Jeg var jo dum.”
Det er hjerteskjærende å høre Daniel snakke om sine opplevelser fra skolen. Vi skulle ønske det var en sjelden historie, men det er den dessverre ikke. Rapporten Barneombudet nå legger frem viser en virkelighet som er vel kjent for oss som jobber i brukerorganisasjonene. Vi får daglig telefoner fra foreldre som forteller lignende historier.
Kompetanse
I Helsevesenet er det sånn at det er de med de mest kompliserte diagnosene som får de mest kompetente legene. I skolen er det ofte omvendt. Det viser seg at elevene som får spesialundervisning har et svakere utbytte av skolen enn de som får ordinær opplæring. Opplagt, tenker du kanskje? Slett ikke, det gjelder nemlig også hvis man sammenligner elever som har de samme faglige forutsetningene. Spesialundervisningen virker rett og slett mot sin hensikt for mange elever.
Med en slik virkelighetsbeskrivelse som fort kan friste til full avskaffelse, er det verdt å minne om Hans Jørgen Gjessings funn (Bergen-prosjektet) helt tilbake til 1988:
- Noen elever profitterer på spesialundervisningstiltak, og er helt avhengig av slike tiltak for sin utvikling.
- Noen elever påvirkes ikke av spesialundervisning, verken i positiv eller negativ retning.
- Noen elever tar direkte skade av spesialundervisning.
Barneombudets budskap er ikke at vi skal kvitte oss med spesialundervisningen. De peker på at den ofte er for dårlig, og anbefaler en rekke tiltak for å bedre den. Slik bidrar ombudet til å heve debatten et par hakk. Lenge har diskusjonen dreid seg om at for mange får spesialundervisning, og at de får den sent i opplæringsløpet. Hvis den ordinære opplæringen blir bedre, blir behovet for spesialundervisning mindre. Mange steder har man tatt den høyst diskutable snarveien og rett og slett kuttet i antall spesialundervisningstimer, uten å sørge for at den ordinære opplæringen er god nok. Barneombudet konkluderer ikke med at flere eller færre bør ha spesialundervisning. Det er det de sakkyndige som må svare på, i hvert enkelt tilfelle. De peker på at sakkyndighetsarbeidet må bli bedre, både faglig og juridisk, at barnet selv må få medvirke, og ikke minst at oppfølgingen barnet får må bli bedre. For som Barneombud Anne Lindboe sier: ”Jeg kan ikke sitte stille og se på den behandlingen vi gir de elevene som trenger god undervisning mest.”
Barneombudet anbefaler av flere tiltak, at det lages standarder for arbeidet med spesialundervisning. Det har Dysleksi Norge pekt på i mange år.
Vi i Dysleksi Norge er svært glade for den jobben Barneombudet har gjort og håper at Statsråden følger opp anbefalingene. Vi gleder oss til fortsettelsen!
Se video av Daniel som er en av mer enn 50 000 som får spesialundervisning:
Her finner du alt om Barneombudets rapport “Uten mål og mening?”