In
  • Mange har matteangst, som er en slags psykisk blokkering. De misforstår, og tror de kan mindre enn de kan. Det er ikke det samme som dyskalkuli.
  • Dyskalkuli er spesifikke vansker i mattefaget som ikke skyldes evner eller dårlig opplæring.
  • Dyskalkuli er medfødt og livsvarig.
  • Det er ca. 5 % har dyskalkuli.
  • Dyskalkuli kommer fra «DYS» + «CALCULIA» som betyr vansker med å regne.
  • Dyskalkuli er arvelig.
  • Dyskalkuli er en kognitiv vanske som gjør det vanskelig å tilegne seg og å bruke kunnskap for å løse matematiske oppgaver. Utfordringen er knyttet til tall og regning, og mer presist til posisjonssystemet og grunnleggende telleferdighet.
  • Personer med dyskalkuli har først og fremst problemer med grunnleggende matte (pluss, minus, gange, dele). Ofte klarer de bedre mer avansert matte som geometri og algebra.
  • Personer med mattevansker har ofte dårlige strategier. De bruker gjerne svært enkle strategier, som å telle på fingrene, langt oppover i skoletrinnene.
  • En person med dyskalkuli kan ha store vansker med matematikk, men gode resultater i de andre fagene, særlig de skriftlige fagene.
  • Dyskalkuli forklares ofte på to måter:
    • En svikt i samspillet mellom hjernens funksjoner, dvs hvordan følgende funksjoner samarbeider for å løse en oppgave: arbeidsminnet, visuell og spatial evne, oppmerksomhet og konsentrasjon.
    • Svak oppfattelse av antall. Det tror man er en medfødt ferdighet.

Skriv ordet på hva du leter etter og trykk på enter

X
X