Velkommen!

Denne siden er spesielt for ansatte i skole og PPT, samt arbeidsgivere. Den er også nyttig for journalister, foresatte etc. Her finner dere faginformasjon om:

  • dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker (SSV). Disse går ofte under betegnelsen fagvansker.

Her kan dere lese om hva som er forskjellen mellom disse spesifikke vanskene, og mer generelle vansker.
Dere kan også lese om:

  • vanlige følgevansker.
  • god tilrettelegging.

Denne siden er ment som en oversiktlig innføring til et relativt stort og komplisert fagfelt.

SPESIFIKKE OG GENERELLE VANSKER

Det kan være mange grunner til at noen har vansker med lesing, skriving, språk eller matte. Dårlig opplæring, lav motivasjon, dårlig konsentrasjon eller generelle evner vil føre til det. Dysleksi, dyskalkuli og SSV er derimot det vi kaller spesifikke vansker. Det betyr at de ikke kan forklares med slike forhold. Det betyr også at vanskene er vedvarende. Med riktig hjelp kan omfanget riktignok reduseres, men vanskene vil ikke forsvinne helt. Elever med spesifikke vansker må derfor få lov til å kompensere med hjelpemidler.

STATISTIKK, SPESIFIKKE VANSKER

Av Norges befolkning har:

  • Ca. 5 % spesifikke lese- og skrivevansker, kalt dysleksi. (Noen forskere oppgir opp mot 10 %).
  • Ca. 5 % har spesifikke mattematikkvansker, kalt dyskalkuli.
  • Ca. 5 % har spesifikke språkvansker, kalt SSV.

Anslagene på hvor mange som har fagvansker varierer mye. Årsaken til det er blant annet at det avhenger av hvor strenger kriterier for når en skal benytte diagnosetermen i den enkelte forskningsstudie. De fleste anslår omtrent 5 % på hver av vanskene.

Det er også mange som har flere av vanskene samtidig. Trolig har ihvertfall 10 % av befolkningen en eller flere av vanskene.

STATISTIKK, GENERELLE VANSKER

Lese- og skrivevansker:

  • Så mange som 20 % av de som går ut av skolen har generelle lese- og skrivevansker, og regnes som funksjonelle analfabeter. De har vansker med å lese en vanlig avisartikkel. Dette er over en million nordmenn.
  • 50 % av de som står utenfor arbeidslivet har generelle lese- og skrivevansker.

Matematikkvansker:

  • Det er rimelig å anta det er rundt 20 % som har generelle vansker med matte, innen ulike områder.
  • 60 til 80 % av førskolebarna som senere utvikler matematikkvansker, kunne vært oppdaget ved hjelp av enkel testing i førskolealder.

Språkvansker:

  • 10 til 15 % har forsinket språkutvikling eller språkvansker i tidlige år.
Hva er forskjell på kartlegging og utredning?

Å kartlegge betyr egentlig bare ”å finne ut”. Kartlegging forstås derfor som et samlebegrep på ulike typer tester. Screening, systematisk kartlegging og diagnostisering, er alle forskjellige former for kartlegging. Det er disse begrepene vi forholder oss til på denne siden.

Screening
  • kan identifisere om en elev skårer under kritisk grense i det testen måler, som å finne lyder i ord.
  • sier for eksempel ikke noe om årsaker eller andre ferdigheter som påvirker resultatet.
Systematisk kartlegging
  • er mer grundig og kan avdekke svikt i delferdigheter.

Det siste nivået, diagnostisering

  • innebærer omfattende kartlegging av elevens funksjonsnivå sett mot kriteriene for diagnosen.
  • gjøres med standardiserte tester (avdekker dysleksi) eller med dynamisk kartlegging (avdekker dyskalkuli og spesifikke språkvansker. Grunnen er at det ikke finnes standardiserte tester som egner seg for å sette disse diagnosene). Det mest brukte standariserte verktøyet er LOGOS.

Både kartlegging og diagnostisering er viktig for å vurdere presise tiltak.

Kort om dysleksi
  • Dysleksi er en spesifikk lese- og skrivevanske, som ikke skyldes svake evner eller dårlig opplæring.
  • Kjennetegnes ved store og varige vansker.
  • Det er ca. 5 % som har dysleksi.
  • Det er like mange jenter som gutter som har dysleksi.
  • Ordet dysleksi kommer fra «DYS» og «LEKSIA», som betyr “vansker med ord”.
  • Dysleksi er arvelig.
  • Det er bred enighet om at dysleksi er et problem med lydene i språket (fonologi). Det er vanlig å blande bokstavlyder som for eksempel b/d og b/p. Det er også vanskelig å rime.
  • De med dysleksi har ikke primært et problem med å forstå innholdet i det de leser, men med å lese i seg selv. De kan også ha vansker med å skrive.
  • De med dysleksi har språklig redusert arbeidsminne. Det vanlige er å huske syv pluss-minus to enheter. Dyslektikere husker fem pluss-minus to.
Hva er tilpasset opplæring?

Alle elever er forskjellige, og det er forskjellig hva de trenger for å få utbytte av opplæringen. Alle har krav på en opplæring som er tilpasset deres evner og forutsetninger. Det står i Opplæringsloven §1-3. Det er skolen og læreren som har ansvaret for å tilpasse opplæringen.

Generelle eksempler på tilpasset opplæring:
  • La elevene bruke ulike arbeidsmåter slik at de alle får vist hva de kan.
  • La elevene bruke den tiden de trenger på arbeidet.
  • La elevene bruke tekster, bøker og læremidler som passer for dem.
  • Bytte mellom tavleundervisning, gruppearbeid og egentrening.
  • Bytte på å snakke, skrive, bruke data, aviser og så videre.
  • Tilpasse vanskelig ting i faget, slik at det blir lettere.
Eksempel på ordinær god tilpasset opplæring:
  • Bruke datahjelpemidler som Lingdys, Textpilot og CD-ord.
  • Ha tilgang til bøker, artikler m.m. på lyd/digitalt. Det er skolens ansvar å anskaffe disse.  Skolen bestiller fra www.skolelydbok.no og www.brettboka.no og www.smartboka.no.
  • Merk at skolen må gi opplæring i hjelpemidler og pedagogiske læremidler som eleven trenger.
  • Tilpassede lekser. Eksempler: Eleven leser inn leksen på bånd, får den digitalt, læreren lager lettleste referater, egen plan for lekselesing, tilpasser etter elevens læringsstil.
  • Tilpassede prøver og eksamener. Eksempler: data med retteprogram og talesyntese, ekstra tid, muntlig prøveform/kombinert muntlig og skriftlig.
  • Individuell tilpasset plan (ITP). (Gjelder stort sett de som før fikk spesialundervisning med Individuell opplæringsplan (IOP)). Denne planen kan for eksempel si at det skal fokuseres på bokmål i nynorsktimen.
Kort om SSV
  • SSV står for spesifikke språkvansker.
  • SSV er en spesifikke vanske med å snakke, bli forstått og forstå språk, som ikke kan forklares med en generell forsinkelse i språkutviklingen eller evner.
  • En kan si at mens dysleksi er en vanske med det skriftlige, er SSV en vanske med det muntlige og å bruke språket. Det må ikke forveksles med en talevanske.
  • Kjennetegnes ved store og varige vansker.
  • Det er ca. 5 % har SSV.
  • De med SSV har ofte et dårlig ordforråd og trenger mye hjelp til å forstå begreper.
  • Barn med SSV kan bli ensomme og få emosjonelle vansker. Vansken med språket fører til at de ikke klarer seg så godt i lek og fort kan komme i konflikt med andre barn på samme alder.
Kort om dyskalkuli
  • Mange har matteangst, som er en slags psykisk blokkering. De misforstår, og tror de kan mindre enn de kan. Det er ikke det samme som dyskalkuli.
  • Dyskalkuli er spesifikke vansker i mattefaget som ikke skyldes evner eller dårlig opplæring.
  • Kjennetegnes ved store og varige vansker.
  • Det er ca. 5 % har dyskalkuli.
  • Dyskalkuli kommer fra «DYS» + «CALCULIA» som betyr vansker med å regne.
  • Dyskalkuli er arvelig.
  • Dyskalkuli er en kognitiv vanske som gjør det vanskelig å tilegne seg kunnskap og å bruke kunnskap for å løse oppgaver.
  • Personer med dyskalkuli har først og fremst problemer med grunnleggende matte (pluss, minus, gange, dele). Ofte klarer de bedre mer avansert matte som geometri og algebra.
  • Personer med mattevansker har ofte dårlige strategier. De bruker gjerne svært enkle strategier, som å telle på fingrene, langt oppover i skoletrinnene.
  • En person med dyskalkuli kan ha store vansker med matematikk, men gode resultater i de andre fagene, særlig de skriftlige fagene.
  • Dyskalkuli forklares ofte på to måter:
    • En svikt i samspillet mellom hjernens funksjoner, dvs hvordan følgende funksjoner samarbeider for å løse en oppgave: arbeidsminnet, visuell og spatial evne, oppmerksomhet og konsentrasjon.
    • Svak oppfattelse av antall. Det tror man er en medfødt ferdighet.
Kjennetegn dyskalkuli

De med dyskalkuli kan ha følgende vansker med tall:

  • Forstå matematiske ord og begreper.
  • Forstå komplekse tabeller som krever utregning/videre bearbeidelse.
  • Vite hvilken fremgangsmåte som skal brukes når de skal løse en oppgave. Glemmer også ofte dette fra gang til gang.
  • Regne ut små summer, og stoler på at de får riktig beløp igjen når de handler.
  • Automatisere (teller på fingrene selv på helt enkle oppgaver).
  • Har også ofte dårlig hukommelse for og blander tall.
  • Systematiske misforståelser eller hull i forståelsen.
  • Typisk at de stagnerer i matteutviklingen i 3. og 4. trinn. Språkutviklingen har som regel vært normal.

Dette er andre mulige kjennetegn:

  • Vansker med geografisk plassering, kart, gater og retningsevne.
  • Vansker med å lære seg noter.
  • De trenger ofte god tid på oppgaver de skal gjennomføre.
  • Flere har også andre vansker, som f.eks. dysleksi, ADHD eller en autismespekterforstyrrelse.
  • Har ofte kreative og/ eller poetiske evner.
Kjennetegn SSV

En spesifikk språkvanske kan arte seg noe forskjellig hos barn og kan deles inn i tre kategorier:

  • Ekspressive vansker (utfordring med å uttrykke seg).
  • Kombinasjon av ekspressive og reseptive vansker.
  • Fonologiske vansker (strever med å produsere språklyd).

 

Konkrete kjennetegn på SSV hos barn:
    • Tidlige kjennetegn: barnet «babler» lite, snakker lite eller har utydelig uttale.
    • Har få setninger på mer enn to eller tre ord.
    • Lærer få nye ord eller glemmer ord det hører ofte.
    • Oppfatter ikke beskjeder.
    • Forstår ikke reglene i lek, spill og aktiviteter.
    • Viser liten interesse for bøker og bli lest for.
    • Strever med oppmerksomhet og utholdenhet i situasjoner som krever språk.
    • Rigid og lite fleksibel (holder seg til det de kan).
    • Noen viser liten interesse for sosialt samspill med andre barn og leker gjerne med yngre barn som er på det samme språklige nivå.
    • Kommer lett i konflikt med andre barn eller trekker seg unna (når de skjønner at de ikke har språk til å «vinne» diskusjonen).
    • Stiller få spørsmål.

Vør oppmerksom på at SSV er arvelig. 50 til 70 % har minst en i familien med de samme vanskene.

Vanlige følgevansker

En følgevanske kan være vel så fremtredende som hovedvansken. Her er eksempler på følgevansker som de med dysleksi, dyskalkuli og SSV kan ha:

  • Lære klokka, samt tidsbegrep.
  • Forskjell på høyre og venstre, samt retningssans.
  • Lav selvfølelse, mestringsfølelse og motivasjon.
  • Grovmotoriske og finmotoriske vansker.
  • Konsentrasjonsvansker.
  • Strukturelle vansker.
  • Problemer med begreper.
Avdekke språkvansker

Det er mulig å oppdage avvikende språkutvikling hos barn allerede i barnehagen.
De kan ha spesifikke språkvansker (SSV) og/eller vise tidlige tegn på dysleksi.

Det er også viktig å være klar over at dysleksi og språkvansker er arvelig.

Det er derfor svært viktig at barnehagene har en god plan for å observere og kartlegge barna på det språklige området. I samarbeid med PPT må en sette inn tiltak slik at barn med språkvansker får så god hjelp som mulig. Det er ingen nedre aldersgrense for å få spesialpedagogisk hjelp.

Når kan du oppdage hva?
  • Ved ca. 2 år kan du se tidlige tegn på SSV.
  • Fra ca. 4 år er det mulig å utrede SSV.
  • Ved ca. 5 år kan kartleggingsverktøyet RI-5 benyttes på barn som en lurer på om kan være disponert for dysleksi. Dette kan avdekke risikofaktorer for dysleksi.
  • Dysleksi kan ikke utredes før i skolen og ca. 7. – 8. års alder.

I mange kommuner venter de helt til mellomtrinnet. Det vil vi advare sterkt mot, mye fordi effekt av tiltak reduseres sterkt for hvert år som går.

DET ER VIKTIG Å VÆRE KLAR OVER AT:
  • Mange ganger vil man ikke finne en klar diagnose. Det er likevel viktig at barnet får hjelp. Tiltak skal settes inn umiddelbart når et barn sliter, også før diagnose er satt.
  • Det er viktig med tidlig diagnose, hvis det er mulig, for å sette inn riktige tiltak.
  • Når man har SSV skyldes ikke utfordringene med språket andre ting, det er hovedvansken.
  • Før det henvises til PPT eller vedtak fattes, må foresatte samtykke.
God tilrettelegging for de med SSV
  • Mange påminnelser, både muntlig og skriftlig. Fagpersonen må forsikre seg om at barnet har forstått beskjeden.
  • Å jobbe aktivt med begreper og ordforråd. Ikke bare i bestemte situasjoner.
  • Knytte språkstimulering til temaer, kategorisering av begreper.
  • Repeter på mange ulike måter.
  • God tid til å oppfatte språk og gi respons. Bruk korte setninger.
  • Oppmuntre til å bruke språket i samhandling med andre.
  • Voksne må være språkmodeller.
  • Visuell tilnærming med bilder, video, skrift, symboler etc.
  • Trygghet og forutsigbarhet.
  • De med SSV som også har lese- og skrivevansker, har god nytte av de samme hjelpemidlene som nevnes for de med dysleksi.
Avdekke dyskalkuli

For å få bekreftet eller avkreftet dyskalkuli må det tas en utredning. Her skal flere delferdigheter testes:

  • Forståelse av antall.
  • Arbeidshukommelse.
  • Talloppfatning.
  • Visuelle og spatiale evner.
  • Arbeidsinnsats.
  • De fire regneartene.
  • Enkel problemløsning.

I skolen er utredning for dysleksi en del av den sakkyndige vurderingen og gjennomføres av PPT. Det kan du lese mer om under rettigheter.

Dessverre er det lite utredningskompetanse på dyskalkuli. Det er viktig å merke seg at dersom PPT ikke har kompetanse, må de innhente denne f.eks. fra Statped.

Kjennetegn dysleksi

Vær oppmerksom hvis flere av disse faktorene er tilstede:

  • Foreldre har dysleksi. Det er 38 til 50 % sjanse for at barnet ditt får dysleksi hvis en av foreldrene har det. Det er imidlertid ikke all dysleksi som er arvelig. Dysleksi er alltid resultat av et komplisert samspill mellom arv og miljø, som begynner allerede i fosterlivet. Man arver altså ikke dysleksi; man arver gener som kan gi disposisjon for dysleksi under visse miljøbetingelser.
  • Avvik i språklig utvikling, som dårlig ordforråd og vansker med å rime eller kommunisere med andre barn.
  • Vansker med å lese- og eller skrive.
  • Motoriske utfordringer.
God tilrettelegging for de med dyskalkuli

Elever med dyskalkuli har problemer med å lære seg og bruke gode strategier i matematikk. Det er derfor viktig at eleven får god hjelp til å lære seg, og ikke minst bruke, strategier i matematikk. God matematikkopplæring for disse elevene er strukturert og praktisk.

For å gi eleven god hjelp kreves en grundig spesialpedagogisk og psykologisk utredning.

Aktuelle hjelpemidler er kalkulator og regelbok. Det er viktig at de får støtte for sine vansker med grunnleggende tallforståelse slik at de får mulighet til å komme seg videre i mattefaget.

Elever med dyskalkuli må få tilrettelagte prøver.

Avdekke dysleksi

For å få bekreftet eller avkreftet dysleksi må det foretas en utredning. Utredningen ser blant annet på ulike delferdigheter i lesing. Dysleksi kan avdekkes fra 2. klasse. Da tas det først en test etterfulgt av en periode med intensive tiltak, før det testes på nytt. For de som blir oppdaget sent er det ofte nok med en test. Det er vanlig å bruke standardiserte tester.

I skolen er utredning for dysleksi en del av den sakkyndige vurderingen og gjennomføres av PPT. Det kan du lese mer om under rettigheter.

Effekt av tiltak

Effekten av tiltak reduseres betraktelig for hvert år som går. Effekten reduseres faktisk med 70 % fra 1. til 5. trinn.

Effekt av tiltak er:

  • 80 % i 1. og 2. trinn.
  • 50 % i 3. trinn
  • 10-15 % i 5. trinn og senere.

Dette understreker hvor viktig det er med tidlig innsats. Det er viktig både å fange opp og følge opp med presise tiltak tidlig.

Kilde: Foorman m.fl. 1997.
God tilrettelegging for de med dysleksi

Elever med dysleksi har en fonologisk svikt. Fonologi betyr hvordan lydene fungerer i språk. Derfor er det viktig at de får god opplæring i å skille mellom bokstaver og bokstavlyder. De må lære seg alle lydene i språket og hvordan lydene skrives. De må lære seg å trekke sammen lyder, de må automatisere lydbildene og så må de lære grunnleggende stave- og rettskrivingsstrategier. I tillegg er det viktig at de utvikler et stort vokabular.

Elever med dysleksi trenger struktur og tydelige beskjeder, i tillegg til at de må få lov til å kompensere for lese- og skrivevanskene sine med datahjelpemidler som f.eks. LingDys, Textpilot eller CD-ord, og talesyntese.

Hva kan jeg som arbeidsgiver gjøre?
  1. Gi den ansatte oppgaver som er utfordrende og realistiske.
  2. Gi den ansatte datahjelpemidler som gjør arbeidet enklere. Disse gjør også den ansatte mer selvstendig og øker motivasjon, ved at de slipper å be om hjelp til alt.
  • Dersom den ansatte jobber på et kontor med typiske lese- og skriveoppgaver, kommer man langt med spesialtilpassede stavekontroller og talesynteser.
  • For ansatte som jobber andre steder, for eksempel på et verksted, innen transport eller helse og så videre, så finnes det også mange verktøy. Eksempler: tradisjonelle båndopptagere og skannerpenner (kan skanne inn enkeltord, eventuelt lese dem høyt). Det finnes også notatpenner som lagrer all håndskrift i minnet som så kan overføres til en maskin for rapportering etc.
  • Få oversikt over datahjelpemidler her.
Språk og matte

Språk er en viktig del av matematikk. Vi vet så mange som 50 % av de som har dysleksi også har dyskalkuli. I tillegg til å kartlegge hva eleven mestrer og ikke mestrer i matematikk gjennom screeningtester, anbefales det å også se på om eleven:

  • har ord og begreper til å oppfatte og forstå oppgaven og problemstillingen.
  • har evne til å sette ord på, resonnere og sortere informasjon.
  • kan forstå instruksjoner.
  • kan planlegge løsninger.

ORD FRA FAGPERSONER

  • - Nettkurset om dysleksi har gitt oss større verktøykasse og teoriknagger for å tidlig oppdage elever som kan utvikle lesevansker.

    Rigmor Abrahamsen Rektor Solneset skole
0
DYSLEKSIVENNLIGE SKOLER
0
LÆRERE PÅ KURS I 2016
0
SKOLEABONNENTER

Skriv ordet på hva du leter etter og trykk på enter