Dysleksivennlige skoler
  • Har et inkluderende og aksepterende miljø.
  • Har gode systemer og kompetanse på å finne de som sliter.
  • Kartlegger og registrerer alle elevenes leseferdigheter systematisk.
  • Følger opp leseutviklingen hos de elevene som trenger det.
  • Setter raskt inn tiltak som fungerer.
  • Er gode på å lære opp og bruke mulighetene IKT gir.
  • Sørger for at alle lærere har kompetanse i tilpasset undervsining for elever med lese- og skrivevansker, språkvansker og mattevansker.
Positiv jente

Ettersom Dysleksivennlige skoler jobber systematisk med å sørge for at ingen elever faller av, er dette gode skoler for ALLE.

Hvorfor bør vi bli dysleksivennlige?

Elever har ikke bare fagvansker i norsktimene, eller i små grupper.
De har fagvansker i alle fag hele dagen. Hjemme og på skolen.

Derfor er det viktig at alle lærerne har kunnskap om dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker (SSV) og vet hva som er best for den enkelte elev.

Våre dysleksivennlige skoler kjenntegnes ved gode systemer for å fange opp og følge opp alle elever med vansker.

Da vi startet med «Dysleksivennlig skole» representerte organisasjonen bare de med dysleksi, derav navnet. Nå jobber vi imidlertid også for de med dyskalkuli og SSV. Vi forventer av skolene at de også tilrettelegger for disse elevgruppene.

Hvordan vet vi om vi er/kan bli Dysleksivennlig?

Mange skoler tror de hverken har tid eller råd til å være dysleksivennlige. De tror at det bare er skoler i svært veldrevne og bemidlete kommuner, og uten særlige utfordringer, som kan jobbe slik.

Sånn er det ikke. I vårt Dysleksivennlig skole-nettverk er det små skoler, store skoler, skoler med mange minoritetsspråklige elever, skoler fra fattige kommuner på ROBEK-lista, skoler som trues med nedleggelse eller sammenslåinger av lokalpolitiske årsaker, osv.

Det er ikke sånn at våre dysleksivennlige skoler har særlig mye mer tid eller ressurser, eller færre utfordringer enn andre skoler. Det som kjennetegner dem er evnen til å se forbedringspotensiale og vilje til å endre praksis i skoleorganisasjonen.

Dere kan bruke kriteriene vi stiller til våre Dysleksivennlige skoler, i fanen under, til i utarbeidelse av søknad om å bli sertifisert som dysleksivennlig.

10-punkts kriterieliste for å bli en Dysleksisvennlig skole

Våre Dysleksivennlige skoler har intensjon om å nå målsetningen som uttrykkes i punktene under:

1. Skoleledelsen og lærerne har drøftet hva skolen kan gjøre for elever med lese- og skrivevansker, og har besluttet at skolen har som målsetting å være en dysleksivennlig skole. Søknaden bør behandles i alle skolens organer, og ligge inne i virksomhetsplanen.

2. Skolen har planer som sikrer kompetanseheving av lærerne på områdene: lese- og skrivevansker og IKT-hjelpemidler.

3. Skolen har et bredt læremiddeltilbud slik at alle elever har tilgang til alt fagstoff. Skolen har rutiner på bruk av:

  • IKT
  • hjelpeprogrammer
  • lydbøker/smartbøker
  • skanning
  • av tekst
  • pedagogisk programvare

4. Skolen arbeider aktivt for å skape et godt læringsmiljø. I arbeidet benyttes ett av flere tilgjengelige og anerkjente programmer, eller ett system skolen selv har utviklet.

5. Skolen har innført en rutine for kartlegging av elevene som gjør at elevenes utvikling eller mangel på utvikling kan overvåkes. Skolen har prosedyrer for hva som skjer når en finner elever med lese- og skrivevansker.

6. Skolen har prosedyrer for å sette inn passende tiltak for elever som ligger etter i lese- og skriveutviklingen.

7. Skolen har innarbeidet effektive dysleksivennlige metoder. Med dysleksivennlige metoder mener vi:

  • Metoder som sikrer forståelse.
  • Gode lese- og læringsstrategier.
  • Gode rutiner for vurdering for læring.
  • Bruke flere sansekanaler i undervisningen, jfr. læringsstiler.
  • God struktur i all undervisning.
  • Gode lekseplaner/avtaler med foreldrene.

8. På prøver og eksamener gis dyslektikere muligheter til å få vist sine evner gjennom bruk av hjelpemidler, opplesing av tekst, lengre tid osv. Tilretteleggingene tilpasses behovene til den enkelte elev, og det lages en avtale om hvordan dette skal være sammen med foresatte. Skolen har gode rutiner for å informere om fritak i sidemål, samt har satt seg godt inn i regler og konsekvenser av å vurdere fritak i andre fag.

9. Skolen og dens lærere ønsker at alle elever skal oppleve seg forstått og respektert, uavhengig av mestringsgrad og oppnådde resultater. Skolen må dokumentere gode rutiner på elevsamtaler, arbeid med det psykososiale miljøet, mobbing osv.

10. Foreldre får god informasjon om hva som er skolens plan for oppfølging av eleven. Skolen har rutiner for å fange opp ideer hos foresatte og lærere til hvordan skolen kan forbedres.

Hvordan søker vi?

For å bli dysleksivennlig skole må skolen skrive en søknad om hvordan det arbeides med hvert enkelt punkt i vår 10 punkts kriterie-liste.

Det forventes ikke at alle punktene er oppfylt, men at skolen har intensjoner om å nå den målsetning som ligger uttrykt i punktene.

Søknad sendes inn med forpliktende underskrifter fra rektor, representant fra lærerne og representant for FAU.

Søknadsprosessen

1. Skolen skriver og sender en søknad til Dysleksi Norge.
2. Dysleksi Norge besøker skolen. Dette for å kvalitetssikre søknaden.
3. Skolen får en rapport med vurdering av om kriteriene er oppfylt, og en tilbakemelding på hva som eventuelt må forbedres.
4. Hvis skolen møter kriteriene så godkjenner Landsstyret i Dysleksi Norge skolen som Dysleksivennlig.
5. Skolen får så en fin plakett, og det feires!
6. Skolen er formelt i nettverket Dysleksivennlige skoler i Norge.

Hvis dere er usikre på om dere er “gode nok” eller trenger hjelp til å vurdere forbedringspotensiale, eller kanskje dere er klar over hvilke områder dere kommer til kort, er vi svært interessert i å hjelpe.

Vi kan tilby nettkurs, oppdrag på skoler og rådgivning per telefon.

Fordeler med å være en Dysleksivennlig skole

Alle våre Dysleksivennlige skoler er en del av vårt nettverk. Her deler de og Dysleksi Norge gode løsninger. De Dysleksivennlige skolene reiser gjerne til hverandre på studiebesøk. Utover dette møtes de på samlinger hvert år som Dysleksi Norge arrangerer.

Tilbyr Dysleksi Norge kurs?

Vi tilbyr en rekke kurs for ansatte i skole og PPT m.m. Flere av kursene er nettbaserte. Vi tilbyr også samling for våre Dysleksivennlige skoler. Over to dager får de faglig påfyll, inspirasjon og kan utveksle erfaringer.

Dere må gjerne også bestille foredrag med en av våre pedagoger.

Liste over Dysleksivennlige skoler

Fylkesoversikt, med info om når de ble sertifisert.

TROMS:
11. Borkenes barne- og ungdomsskole (Kvæfjord, Troms). 2012
16. Solneset barneskole (Tromsø, Troms). 2013
30. SMI-skolen (Tromsø, Troms). 2016

NORDLAND:
2. Skaug skole og oppvekstsenter (Bodø, Nordland). 2008
38. Berg barneskole (Sømna, Nordland). 2016

NORD-TRØNDELAG:
8. Ole Viig VGS (Stjørdal, Nord-Trøndelag). 2011
10. Levanger ungdomsskole (Levanger, Nord-Trøndelag). 2012
40. Namsos barneskole (Namsos, Nord-Trøndelag). 2016

SØR-TRØNDELAG:
42. Gjølme barneskole (Orkdal, Sør-Trøndelag). 2017
44. Orkanger barneskole (Orkdal, Sør-Trøndelag). 2017
45. Grøtte barne- og ungdomsskole (Orkdal, Sør-Trøndelag). 2017
50. Årlivoll barne- og ungdomsskole (Orkdal, Sør-Trøndelag). 2017

MØRE OG ROMSDAL:
24. Hatlane barneskole (Ålesund, Møre og Romsdal). 2015
27. Fræna VGS (Fræna, Møre og Romsdal). 2015
29. Åse barneskule (Ålesund, Møre og Romsdal). 2016

SOGN OG FJORDANE:
5. Trudvang barneskole (Sogndal, Sogn og Fjordane). 2010
7. Farnes barneskule (Årdal, Sogn og Fjordane). 2011
20. Slåtten barneskule (Førde, Sogn og Fjordane). 2014
33. Feios barneskole (Vik, Sogn og Fjordane). 2016

HORDALAND:
15. Eikanger barneskule (Lindås, Hordaland). 2013

ROGALAND:
26. Tryggheim ungdomsskole (Hå, Rogaland). 2015

VEST-AGDER:
1. Sjøstrand barneskole (Kristiansand, Vest-Agder) 2006
32. Kristiansand katedralskole (Kristiansand, Vest-Agder). 2016
39. Flekkerøy barneskole (Kristiansand, Vest-Agder). 2016
51. SMI-skolen i Vest-Agder (Kristiansand). 2017
56. Flekkefjord VGS (Kristiansand). 2017

AUST-AGDER:
13. Nesheim barneskole (Arendal, Aust-Agder). 2012
22. Grimstad voksenopplæring (Grimstad, Aust-Agder). 2015

TELEMARK:
4. Porsgrunn VGS (Porsgrunn, Telemark). 2009
18. Toppidrettsgymnaset i Telemark (Skien, Telemark). 2014
34. Skauen kristlige barne- og ungdomsskole (Skien, Telemark). 2016

OSLO:
37. Holmlia ungdomsskole (Oslo). 2016

AKERSHUS:
12. Rustad barneskole (Ås, Akershus). 2012
14. Benterud barneskole (Lørenskog, Akershus). 2013
19. Ulverud barneskole (Nittedal, Akershus). 2014
21. Rasta barneskole (Lørenskog, Akershus). 2015
28. Fjellhamar barneskole (Lørenskog, Akershus). 2016
31. Kurland barneskole (Lørenskog, Akershus). 2016
36. Løkenåsen ungdomsskole (Lørenskog, Akershus). 2016
47. Veståsen barneskole (Gjerdrum, Akershus). 2017
49. Hagaløkka barneskole (Asker, Akershus). 2017
55. Nittedal ungdomsskole (Akershus). 2017
57. Lørenskog voksenopplæring (Akershus). 2017

BUSKERUD:
52. Slemmestad ungdomsskole (Røyken, Buskerud). 2017
43. Frydenlund skole og ressurssenter (Røyken, Buskerud). 2017
48. Spikkestad barneskole (Røyken, Buskerud). 2017
46. Midtbygda barneskole (Røyken, Buskerud). 2017
54. Spikkestad ungdomsskole (Røyken, Buskerud). 2017

ØSTFOLD:
53. Øreåsen barneskole (Rygge, Østfold). 2017

VESTFOLD:
6. Melsom VGS (Sandefjord, Vestfold). 2011
9. Skagerak International School (Sandefjord, Vestfold). 2012
17. Sandefjord VGS (Sandefjord, Vestfold). 2014
23. Borgheim ungdomsskole (Nøtterøy, Vestfold). 2015
35. Oserød barneskole (Nøtterøy, Vestfold). 2016

HEDMARK:
25. Gaupen barneskole (Ringsaker, Hedmark). 2015
41. Ajer ungdomsskole (Hamar, Hedmark). 2017

SPANIA:
3. Den norske skole i Gran Canaria (Las Palmas, Spania). 2009

Fakta om sertifiseringsprosjektet

”Vi må skifte fokus fra alt det som ikke fungerer og heller si noe om det som fungerer!”.

Slik var det noen kloke hoder som tenkte i 2005 og vips var ideen om en ”Dysleksivennlig skole” blitt til. Inspirert av den Britiske Dysleksiforeningens ”Dyslexia Friendly Schools” startet arbeidet med å meisle ut et sett kriterier for hva som kjennetegner gode skoler. Tre prosjektgrupper ble nedsatt og arbeidet hver for seg med å definere viktige kjennetegn. En gruppe bestod av personer med dysleksi, en gruppe bestod av foresatte og en gruppe bestod av fagpersoner.

Etter at de var ferdige satte de seg sammen og kom frem til en 10-punkts kriterieliste for gode skoler. Kriteriene vektlegger systematisk sating på elevene som strever gjennom forankring i skoleledelsen, gode planer om kompetansheving, et godt læremiddeltilbud, et godt læringsmiljø og gode rutiner for arbeidet med det psykososiale miljø. Skolene må også ha gode rutiner for kartlegging, det er avgjørende at resultatene av kartleggingen følges opp gjennom prosedyrer og rutiner for igangsetting av tiltak og at lærerne benytter sed av “dysleksivennlige metoder”. Skolene må også tilrettelegge ved eksamen og prøver og kunne vise til et godt skole-hjemsamarbeid.

Prosjektet har utviklet seg drastisk siden 2005. I dag inkluderer dysleksivennlig skolesatsingen tilbud om nettkurs til lærere, kursing på oppdrag fra skoler, tett samarbeid med fagmiljøene og mellom flere og flere søknader om nye dysleksivennlige skoler per år.

Politiske vedtak

Informasjon kommer.

Skriv ordet på hva du leter etter og trykk på enter