Help
  • En spesifikk lærevanske.
  • Medfødt og livsvarig og skyldes ikke svake evner eller dårlig opplæring.
  • Det er ca. 5 % som har dysleksi.
  • Det er like mange jenter som gutter som har dysleksi.
  • Ordet dysleksi kommer fra “DYS” og “LEKSIA”, som betyr “vansker med ord”.
  • Dysleksi er arvelig. Det er 38 til 50 % sjanse for at barnet får dysleksi hvis en av foreldrene har det. Det er imidlertid ikke all dysleksi som er arvelig. Dysleksi er alltid resultat av et komplisert samspill mellom arv og miljø, som begynner allerede i fosterlivet. Man arver altså ikke dysleksi; man arver gener som kan gi disposisjon for dysleksi under visse miljøbetingelser.
  • Det er bred enighet om at dysleksi er et problem med lydene i språket (fonologi). Det er vanlig å blande bokstavlyder som for eksempel b/d og b/p. Det er også vanskelig å rime.
  • De med dysleksi har ikke primært et problem med å forstå innholdet i det de leser, men med å lese i seg selv. Skrivevanskene er også ofte alvorlige og varige.
  • De med dysleksi har språklig redusert arbeidsminne. Det vanlige er å huske syv pluss-minus to enheter. Dyslektikere husker fem pluss-minus to.

Se hele Dysleksi Norges definisjon av dysleksi i de faglige retningslinjene her.

Kjennetegn på dysleksi

Vær oppmerksom hvis flere av disse faktorene er til stede:

  • Vansker med å skille mellom bokstavlyder (f.eks. lytte ut første og siste lyd i et ord).
  • Vansker med å rime.
  • Store problemer med lesing sammenlignet med øvrig læringsevne.
  • Vansker med leseflyt.
  • Leser sakte, noe som påvirker forståelsen.
  • Fortsetter å ha vansker med skriving/skrivefeil.
  • Enkelt og lite variert språk når man skriver.

Vanlige utfordringer

Mange med spesifikke lærevansker opplever andre utfordringer, som kan være vel så fremtredende som hovedvansken. Her er eksempler på utfordringer som de med dysleksi, dyskalkuli og SSV kan ha:

  • Lære klokka, samt tidsbegrep
  • Forskjell på høyre og venstre, samt retningssans
  • Lav selvfølelse, mestringsfølelse og motivasjon
  • Grovmotoriske og finmotoriske vansker
  • Konsentrasjonsvansker
  • Strukturelle vansker
  • Problemer med begreper

Avdekke dysleksi

For å få bekreftet eller avkreftet dysleksi må det foretas en utredning. Utredningen ser blant annet på ulike delferdigheter i lesing. Dysleksi kan avdekkes fra 2. klasse. Da tas det først en test etterfulgt av en periode med intensive tiltak, før det testes på nytt. For dem som blir oppdaget sent, er det ofte nok med en test. Det er vanlig å bruke standardiserte tester.

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet er det utarbeidet et verktøy til hjelp i utredning av minoritetsspråklige elever for å avkrefte eller bekrefte hypoteser om språkvansker, som for eksempel spesifikke vansker knyttet til lesing og skriving. Verktøyet heter FLORO (Flerspråklig Ordminne, RAN og Ordrepetisjon).

I skolen er utredning for dysleksi en del av den sakkyndige vurderingen og gjennomføres av PPT. Det kan du lese mer om under rettigheter.

Effekt av tiltak

Effekten av tiltak reduseres betraktelig for hvert år som går. Effekten reduseres faktisk med 70 % fra 1. til 5. trinn.

Effekt av tiltak er:

  • 80 % i 1. og 2. trinn
  • 50 % i 3. trinn
  • 10-15 % i 5. trinn og senere

Dette understreker hvor viktig det er med tidlig innsats. Det er viktig både å fange opp og følge opp med presise tiltak tidlig.

Kilde: Foorman m.fl. 1997.

God tilrettelegging for dem med dysleksi

Elever med dysleksi har en fonologisk svikt. Fonologi betyr hvordan lydene fungerer i språk. Derfor er det viktig at de får god opplæring i å skille mellom bokstaver og bokstavlyder. De må lære seg alle lydene i språket og hvordan lydene skrives. De må lære seg å trekke sammen lyder, de må automatisere lydbildene og så må de lære grunnleggende stave- og rettskrivingsstrategier. I tillegg er det viktig at de utvikler et stort vokabular.

Elever med dysleksi trenger struktur og tydelige beskjeder, i tillegg til at de må få lov til å kompensere for lese- og skrivevanskene sine med datahjelpemidler som f.eks. LingDys, Textpilot eller CD-ord, og talesyntese. De må også få forlenget tid på prøver og eksamen. Viktig: De med dysleksi kan få forlenget tid i matte også f.eks.

God tilrettelegging i engelsk

Klikk her for å kjøpe vår fagressurs om tilpasset opplæring i engelsk.

Språk og matte

Så mange som 50 % av dem som har dysleksi, har også dyskalkuli. Men man behøver ikke å ha dyskalkuli for å synes at matte er vanskelig, ettersom språk er en viktig del av matematikk.

I tillegg til å kartlegge hva eleven mestrer og ikke mestrer i matematikk gjennom screeningtester, anbefales det også å se på om eleven:

  • har ord og begreper til å oppfatte og forstå oppgaven og problemstillingen
  • har evne til å sette ord på, resonnere og sortere informasjon
  • kan forstå instruksjoner
  • kan planlegge løsninger